Saksynt Innlegg

Skjermbilde 2021 01 28 kl 03 08 45

Jeg ble forleden dag tipset om en video hvor Dr Brian Hooker intervjues om den nye koronavaksinen fra AstraZeneca. I videoen lirer Hooker av seg mange påstander om hvorfor denne vaksinen kan være farlig. Men er det han forteller riktig?

Videoen er bannet fra YouTube, og derfor republisert på Rumble.com. Hooker intervjues av Polly Tommey som også figurerer i, og var produsent for Andrew Wakefield sin Vaxxed-film hvor hun blant annet sier hun har en autistisk sønn. En sønn som hun selvsagt mener fikk autisme fra MMR-vaksinen. Hun driver også et eget nyhetsbrev hvor hun promoterer diverse «kurer mot autisme».

Hun har en lang historikk med å samarbeide med og promotere både Wakefield og Hooker, så hun er ingen nøytral journalist eller reporter i denne videoen.

Hvem er så Dr Brian Hooker?. Vel, Hooker er en bioingeniør, men også en kjent vaksinemotstander. Han har vært en aktiv spreder av myten om at MMR-vaksinen kan føre til autisme, og hevder at også hans sønn fikk autisme fra en vaksine. Det synes å være viktig for begge å snakke om hvilken lidelse og smerte det er å ha et autistisk barn – som i deres øyne fremstilles mer eller mindre som «defekt».

At vaksiner kan utløse autisme vet vi at ikke er sant, da mer enn 150 store, gode studier har vist at denne påstanden er feil, men vitenskapelig evidens ser ikke ut til å stoppe disse to.

La oss gå over til Hookers påstander. Utgangspunktet for videoen er at Tommey leser opp noe tekst fra nettsidene til den britiske regjering hvor det er publisert noen retningslinjer for vaksinering til britisk helsepersonell. Her leser hun om AstraZeneca-vaksinen:

One dose (0.5 ml) contains:

COVID-19 Vaccine (ChAdOx1-S* recombinant) 5 × 10^10 viral particles (vp)

*Recombinant, replication-deficient chimpanzee adenovirus vector encoding the SARS CoV 2 Spike (S) glycoprotein. Produced in genetically modified human embryonic kidney (HEK) 293 cells.

This product contains genetically modified organisms (GMOs).

Les resten av denne bloggposten »

  •  
    555
    Shares
  • 224
  • 331
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

Konspirasjonsteorier Skepsis Vitenskap

For et par dager siden skrev jeg en lang og fyldig bloggpost om Covidfilmen 2020 hvor jeg faktasjekket og gransket påstandene som ble fremlagt i den.

Som «respons» på dette har nå flere sendt meg en link til Viktig Viten sin nettside med en liste over referanser for filmen. Dette skal da fungere som et slags «motsvar» til kritikken i min bloggpost. Det er en usedvanlig merkelig respons, så jeg må nesten si litt om akkurat det.

Først må det påpekes at denne referanselisten ikke er ny. Den lenket de til under videoen da den ble publisert, og jeg var fullstendig klar over den og har lest den før. Ja, i bloggposten min drøfter jeg hva disse kildene sier – og hva de ikke sier.

Jeg forstår derfor ikke hva hensikten skulle være med å vise til en liste med referanser som jeg allerede har gjennomgått grundig i en laaaang bloggpost full av egne referanser.

Det kan likevel virke som om enkelte tror at så lenge man kan vise til en liste med lenker, så har man alt sitt på det tørre. Slik er det selvsagt ikke. Det er en kjent taktikk fra f.eks. antivaksinemiljøer å skrive tekster hvor de lenker til mange studier, for på den måten å gi teksten sin et preg av troverdighet og «vitenskapelighet». Men når man sjekker de faktiske studiene og artiklene det lenkes til, så sier ofte disse noe helt annet enn det vaksinemotstanderne fremstiller det som i teksten sin.

Denne taktikken brukes også av ViktigViten, noe jeg demonstrerte i min forrige bloggpost. Men for å gjøre det helt klart og tydelig, skal jeg ta meg bryet til å gå gjennom alle disse referansene på nytt og forklare hvorfor disse ikke er noe «tilsvar» til min bloggpost.

(Hint: ViktigViten bruker svært mange referanser fra høyreekstreme konspirasjonsnettsteder. Trå forsiktig.)

Her er alle referansene listen på nettsiden deres, med mine kommentarer fortløpende under hver av dem.

Referanser for Covidfilmen 2020

1. Gammel pandemidefinisjon, WHO.int (websiden april 2009):

https://web.archive.org/web/20090418142949/http://www.who.int/csr/disease/influenza/pandemic/en/

2. Ny pandemidefinisjon, WHO.int (websiden mai 2009):

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier Skepsis Vitenskap

Den 20. januar 2021 ble det lastet opp en video på YouTube. Videoen heter «Covidfilmen 2020 – Historien om hvordan tall og ord lammet en hel verden.»

Skjermbilde 2021 01 23 kl 04 13 25

Videoen, som er laget av en eller noen anonyme som kaller seg ViktigViten, spres for tiden som et pandemisk virus i sosiale medier, og innledes på følgende vis:

Denne film inneholder ingen egne påstander. Den inneholder bare informasjon med referanser. Hensikten er å skape åpenhet og debatt. Gjør viktig informasjon tilgjengelig og forståelig. Håpet er også at filmen vil redusere frykt.

Det er flott at filmen forsøker å basere seg på «informasjon med referanser», men når ViktigViten ikke selv forstår referansene de viser til, blir det hele et sammensurium av faktafeil og pinlig vås.

Og når de har til hensikt å «skape åpenhet og debatt» – og så lanserer filmen med stengt kommentarfelt, så gir ikke det særlig troverdighet…

* Les også: Faktisk.no – En rekke feil i viral korona-film (publisert noen dager etter denne bloggposten)

Jeg har sett gjennom videoen og tatt for meg nesten alle påstander i denne. Det har vært mange timers jobb, og jeg blir derfor glad om du deler denne bloggposten der du kan. Det er mye informasjon å faktasjekke for én person, så om du skulle finne feil eller mangler i teksten, må du gjerne ta kontakt eller skrive i kommentarfeltet.

Er du uenig i noen av mine påstander, forventer jeg at du underbygger din uenighet med gode, vitenskapelige kilder.

Synes du arbeidet jeg gjør er verdifullt setter jeg stor pris på om du vil støtte meg på patreon.com/tjomlid slik at jeg får mulighet til å drive mer folkeopplysning og faktasjekking via blogg, podcast, video, bøker og foredrag.

Så over til videoen som er delt opp i tre faser.

* Les også: Gjennomgang av referanselisten til Covidfilmen 2020

Fase 1 – Fokus på dødstall

I hver fase er det flere underpunkter som jeg skal ta for meg.

1. Definisjonsendringen av pandemi

I starten av videoen påstås følgende:

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Tenk deg følgende hypotetiske scenario: Alle gamle på sykehjem i Norge blir vaksinert i løpet av samme dag. Samtlige. Det er rundt 40.000 mennesker. En måned senere får vi høre at 1600 gamle på sykehjem døde etter å ha fått vaksinen.

Hva ville du tenkt da? Kanskje at det var en skandale? Vaksinen må være fryktelig farlig! Denne vaksinen vil du i hvert fall ikke ta selv!

Men hva om jeg også forteller deg at det hver uke dør rundt 400 gamle på sykehjem i Norge i snitt. Hele tiden. Lenge før noen av dem fikk en koronavaksine. De dør fordi de er gamle og syke. Fire hundre hver eneste uke.

Summert over en måned blir det 1600 mennesker. 1600 som dør helt naturlig, eller av et utall tilfeldige årsaker som ikke har noe med vaksiner å gjøre.

Vil du fortsatt tenke at vaksinen må ha vært årsaken til at disse menneskene døde? Selvsagt ikke, hvis du er et noenlunde rasjonelt tenkende menneske.

Har koronavaksiner drept gamle mennesker?

Nylig har vi fått høre om 23 dødsfall på sykehjem etter vaksinering, og mange er blitt redde for vaksinen. Men når vi vet at det dør 400 mennesker på sykehjem hver uke også uten vaksinering, hvordan kan man si at det er vaksinen som førte til dødsfallet?

Det vet vi ikke. Det kan ha vært det, fordi dette er mennesker som er så gamle og syke at enkelte av dem ikke vil tåle den naturlige og forventede immunresponsen vaksinene gir. Kvalme, diare eller feber kan ta livet av disse.

Noen av dem vil heller ikke tåle å få et par Ibux eller Paracet fordi bivirkninger fra disse, som de fleste av oss tåler helt fint, kan ta livet av så gamle og skrøpelige mennesker.

Så kanskje døde de av vaksinen. Ikke fordi vaksinen inneholder farlige stoffer med bivirkninger som skader mennesker. Men fordi vaksinens forventede effekt ble for mye for dem. Det er tross alt derfor de bor på sykehjem, fordi de er så pass gamle, syke og svake at de trenger kontinuerlig pleie.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

I følge en spørreundersøkelse utført av Ipsos globalt i oktober 2020 var den viktigste årsaken til at folk ikke ønsket å ta vaksine mot koronaviruset at de var redde for bivirkninger. Det er kanskje forståelig med tanke på all skremselsinformasjon som florerer på internett, men ser man analytisk på det gir denne frykten ingen mening.

Ja, med enkel matematikk skal vi se at om man er redd for bivirkninger så burde frykten faktisk være større for å ikke ta koronavaksinen.

Skjermbilde 2021 01 17 kl 18 27 36

Først og fremst er det viktig å påpeke at de aller fleste, minst 80%, sier de ønsker å ta vaksinen. Siden denne spørreundersøkelsen tilbake i oktober 2020 har to korona-vaksiner blitt godkjent i EU, og mange millioner har nå allerede fått disse og andre koronavaksiner globalt.

Risikoen for bivirkninger fra vaksiner er svært lav, men ikke null. Å ta en vaksine medfører altså en liten risiko. Men risikoen ved et valg eller handling må alltid veies opp mot risikoen ved alternative valg og handlinger. Å tro at man minimaliserer risiko ved å styre unna et bestemt valg eller en bestemt handling som man vet er knyttet til risiko kan være å lure seg selv, fordi man alltid må vurdere risikoen på den andre siden.

Vanlige (bi)virkninger fra vaksiner

Dette skal ikke bli en alt for lang bloggpost hvor jeg ser på vaksiners fordeler og risiko. Det har jeg gjort i mange lange bloggposter tidligere. Men kort sagt er det slik at når det dukker opp bivirkninger fra vaksiner, så oppstår de som regel etter veldig kort tid, fra minutter til dager.

* Les også: 31 løgner om vaksiner

De mildeste bivirkningene som en del vaksiner gir er strengt tatt virkninger, altså effekten av en ønsket immunrespons i kroppen. Dette er helt ufarlig, og selv om man kan føle seg småsyk, så er man ikke smittet eller syk. Disse symptomene vil som regel være for eksempel ømhet ved stikkstedet, kuldefølelse, muskelsmerter, slapphet, mild hodepine og liknende.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Våren 2020 startet jeg min egen Patreon. Her ville jeg gi litt ekstra innhold til de som støtter meg i kampen for folkeopplysning og kritisk tenkning, bl.a. foredrags-videoer, lydbøkene mine, tilgang til min Discord-server og mer. Derfor startet jeg også min egen daglige podcast som jeg kalte Tomprat.

IMG 2227I desember 2020 la vi ned podcasten Dialogisk som jeg hadde sammen med komiker Dag Sørås, og da fant jeg ut det var på tide å gjøre min egen podcast tilgjengelig for alle.

Derfor lanserte jeg Tomprat som offentlig podcast med to episoder per uke ved nyttår, og du kan nå finne den på Spotify eller i de fleste podcast-apper. (Finner du den ikke i din app? Ta kontakt, så skal jeg få den inn der også.)

Den offentlige Tomprat startet på episode 156, ettersom de 155 første episodene fortsatt kun er for mine patrons. Vil du har tilgang til hele arkivet, samt bonusepisoder i fremtiden, kan du altså støtte meg på Patreon, så får du alt dette rett i din podcast-app.

Du kan også høre episodene rett i nettleseren din her, men jeg håper du vil abonnere så du får med deg alle fremtidige episoder.

På min YouTube-kanal kjører jeg mange kvelder hver uke en livestream som heter «Tomprat live». Abonner gjerne på min YouTube-kanal og slå på alle varslinger, så får du med deg når jeg går live og kan se på og delta i live-chatten der!

IMG 2245

Håper vi sees der!

Diverse Podcast

Det deles for tiden en tekst av kiropraktor Aleksander Bjargo på Facebook.

Skjermbilde 2021 01 15 kl 16 51 07

Jeg skrev et tilsvar på Facebook som jeg reposter her:

For å ta de siste punktene først:

«Gir ikke immunitet.»

Den gir immunitet til individet som vaksineres – med ca 95% effektivitet. Det vil si at om du får vaksinen er det 95% mindre sjanse for at du smittes av SARS-CoV-2. Vi vet derimot ikke hvor lenge immuniteten varer, men sannsynligvis er det minst i noen måneder.

Vi vet derimot ikke om vaksinen reduserer risiko for å smitte andre betydelig, men det er stor sjanse for at den gjør det, og svaret på det får vi etterhvert. Foreløpige data peker i den retning, og asymptomatiske individer som er smittet av koronaviruset ser ut til å være mindre smittsomme enn de som utvikler symptomer – noe vaksinen altså effektivt forhindrer.

Vi kan i hvert fall være sikre på at vi ikke får immunitet uten mange unødvendige dødsfall hvis vi IKKE vaksinerer befolkningen.

«Eliminerer ikke viruset.»

Nei, bortsett fra koppe-viruset er ingen virus eliminert. Men vi får sjelden meslinger og polio lengre fordi vi vaksinerer de aller fleste i befolkningen.

«Hindrer ikke døden.»

Det gjør den mest sannsynlig, selv om vi ikke har store nok studier til å fastslå det ennå. Men så lenge vaksinene beviselig hindrer sykdom, er det sannsynlig at de også vil hindre covid-død. Og vaksinene vil ikke drepe deg.

«Garanterer ikke at du ikke får det.»

Du kan kanskje bli smittet, men du blir ikke syk. Det vil jeg si er en god ting, ikke et problem.

«Hindrer ikke deg i å få det.»

Ingen vits å gjenta oss selv.

«Hindrer ikke at du gir den videre»

Det vet vi ikke sikkert, men foreløpige data er lovende. Og det å ikke bli syk og dø av covid-19 er vel uansett en verdifull effekt av vaksinene? Det er også slik at asymptomatiske ser ut til å smitte mindre, så om den i verste fall ikke eliminerer smitterisiko viser allerede data at den mest sannsynlig vil redusere smitte.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier

I denne bloggposten finner du all informasjon om «Tvilsom Jul med Gunnar og Tone» som vi kjører i gang i morgen, julaften!

Vi setter veldig pris på om dere deler dette med flest mulig, og tipser folk som kan trenge litt selskap i morgen.

Diverse Personlig

I vår startet jeg opp min egen Patreon for å skape et fellesskap av kritiske tenkere og folk som ønsker å støtte meg i arbeidet for å drive folkeopplysning og spre vitenskapelig skeptisisme.

Skjermbilde 2020 12 11 kl 19 13 33

Du finner min Patreon her, og hvis du vil støtte meg vil det bety veldig mye for arbeidet jeg gjør. Støtten går til å både hjelpe meg med å dekke kostnader til programvare, lisenser og teknisk utstyr, samt gjøre det mulig for meg å prioritere tid til å lage flere videoer, skrive bloggposter, produsere foredrag, og kanskje på sikt også skrive nye bøker.

Ved å bli patron får du både video og lydbok/podcast av mine bøker, Placebodefekten og Håndbok i krisemaksimering, som jeg har lest inn selv. Du finner også flere av mine foredrag som videoer, du får spesialrabatter, du får automatisk tilgang til min Discord-server, og i blant dukker det også opp noe annet ekslusivt snacks til mine patrons.

Velger du å bli «Blodfan» får du også en ukentlig spesial-livestream – Samboerprat – som jeg har hver søndag kveld sammen med min samboer Tone Sabro.

Går du får det høyeste nivået av støtte, såkalt «VIP-medlem», får du også tilsendt en av mine bøker signert og med en personlig hilsen rett i posten.

Tomprat-podcast og livestream

Ikke minst så får du min (nesten) daglige podcast som heter Tomprat. Denne er kun tilgjengelig inne på min Patreon, og ekslusiv for alle mine patrons.

Skjermbilde 2020 12 11 kl 19 24 32

Når jeg spiller inn podcasten har jeg de siste ukene valgt å livestreame det, slik at seere kan delta i chatten med spørsmål og innspill underveis. Livestreamene er åpne for alle, men eldre episoder tas etterhvert bort fra YouTube slik at de kun kan finnes inne på min Patreon.

Skjermbilde 2020 12 11 kl 19 32 20Ønsker du å få med deg mine livestreams kan du abonnere på min YouTube-kanal, Tvilsomt med Tjomlid. Pass på å slå på alle varslinger og ha gjerne YouTube-appen installert på mobilen slik at du får varslinger hver gang jeg går live. Som regel skjer dette rundt kl 22 på kvelden, men i blant tidligere eller senere. Noen ganger varsler jeg i forkant på Facebook/Twitter/Patreon, mens andre ganger går jeg «rett på».

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Foredrag Personlig Podcast Skepsis

For noen uker siden lanserte jeg en ny podcast sammen med min samboer Tone Sabro. Podcasten heter Virkelig grusomtGrusomme historier fra virkeligheten, og produseres av Moderne Media.

IMG 2164Du finner podcasten på Spotify og i de fleste podcast-tjenester og -apper.

Vi slipper nye episoder hver mandag morgen, så pass på å abonnere på podcasten enten på Spotify eller i din podcast-app for å få med deg kommende episoder.

Har du tilbakemeldinger å gi, eller tips til grusommet historier fra virkeligheten som du ville likt å høre oss prate om, kan du sende oss en mail på [email protected].

Vi har så langt sluppet en teaser og tre fulle episoder, som du også kan høre her:

Vi håper du liker det du hører!

Podcast

Foreningen for Fritt Vaksinevalg har den siste tiden distribuert en brosjyre hvor de vil advare nordmenn mot en kommende koronavirus-vaksine. Brosjyren er et vanvittig sammensurium av misvisende og rare påstander som jeg vil se litt nærmere på i denne bloggposten.

Skjermbilde 2020 12 11 kl 00 08 50

Foreningen for Fritt Vaksinvalg, heretter kalt FFV, med slagordet «- Min kropp, – mitt samtykke» har i følge sine nettsider følgende formål:

Foreningens formål er å fremme og forsvare individets rett til egne frie medisinske valg på vegne av seg selv og sine barn i samsvar med en moderne rettsstat.

Vi kan vel alle være enige om at dette er prisverdig, og måten den norske stat tvinger i oss legemidler, utfører kirugiske inngrep på tilfeldige mennesker uten samtykke, og straffer folk som ikke frivillig inntar alle vaksinene de vil ha, er jo helt…

Nei, vent litt. Alt dette er jo frivillig i dag? Ingen vaksiner er obligatoriske for folk flest her i landet. Barnevaksinasjonsprogrammet er et frivillig og gratis tilbud til alle norske foreldre og barn. Så spørsmålet blir: Hva er egentlig hensikten med FFV?

Hvorfor eksisterer det en forening som vil kjempe mot noe som ikke finnes? Vel, ingen kan kritisere folk for å ville ha en hobby, men hekling og frimerkesamling må da være mye triveligere enn å bruke tid og krefter på å spre løgner om ikke-eksisterende fiender.

OK, leser vi videre nyanserer de litt:

Foreningen skal være en formidlingsplattform for uavhengig informasjon, og bidra til en bredere innsikt i vitenskapsbaserte fakta om vaksiner, – spørsmål ved vaksinens faktiske effektivitet, og dens potensielt skadelige helseeffekter.

På denne måten vil foreningen være et korrektiv og supplement til den informasjonen som fremmes av norske helsemyndigheter, helsepersonell, media og den farmasøytiske industrien som i stor grad er ensidig, mangelfull og ubalansert.

Som navnet tilsier, så er det hovedsakelig vaksiner som er tema her, ikke medisinske valg generelt sett. De ønsker å gi «uavhengig informasjon» og «bidra til en bredere innsikt». Dette er som regel kodeord for «informasjon som ikke oppfyller vanlig vitenskapelig standard for evidens men som passer med den konklusjonen vi allerede har bestemt oss for».

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2020 11 29 kl 15 12 43

Tidligere i år ble det kjent at en representant for Mannegruppa Ottar reiste rundt i landet for å advare folk om tidligere overgrepsdømte som bor i nabolaget. En del mennesker støtter dette, og det kan være lett å forstå hvorfor. Men er dette egentlig en fornuftig strategi for å forebygge overgrep?

For de fleste av oss så er overgrep mot barn noe av det verste vi kan tenke oss. Kanskje spesielt vi som selv er foreldre. Ideen om at noen skal sette barnet i en situasjon som kan oppleves som skremmende, krenkende og smertefull som konsekvens av tvang eller manipulasjon, uten at vi kan beskytte det, er vondt og vanskelig for folk å håndtere. Derfor er også hatet mot overgripere så sterkt, og man ønsker å føle seg trygg og skjermet fra mennesker man tror kan utgjøre en risiko for barn.

IMG 0072  1Av denne grunn har en representant for Mannegruppa Ottar, så vidt jeg har forstått er dette 39 år gamle Aron Jahnsen, valgt å ta saken i sine egne hender ved å reise rundt i landet for å oppsøke steder hvor det bor tidligere overgrepsdømte og så ringe på hos naboer og fortelle dem hvor overgrepsdømte bor.

Bakgrunnen for å gjøre dette synes å være flere ting. For det første ligger det en ide om at det å vite hvor tidligere overgrepsdømte bor gjør at folk i større grad kan bruke denne informasjonen til å beskytte sine barn. I tillegg er det en slags utvidet straff mot en person som allerede er dømt og har sonet straff, men som denne «varsleren» mener ikke har blitt straffet nok.

Leder av Mannegruppa Ottar, Kay Erikssen, forsvarer denne aksjonsformen og forklarer til NRK:

– Han får tak i domspapirer på overgripere. Så dette er allerede offentlig informasjon. Dette skal fungere preventivt, slik at det kan hindre folk i å begå overgrep, sier Erikssen til NRK.

Målet med aksjonen er et register med oversikt over hvor overgrepsdømte bor.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Seksualitet Vitenskap

Jeg fikk et tips om denne teksten som visstnok har sitt opphav hos Steigan, men som jeg ser mange har delt som ren copy/paste i ulike poster i sosiale medier. Det er en liste med spørsmål rundt smitteverntiltak og covid-19, og jeg tenkte derfor jeg ville forsøke å svare så godt jeg kan ut fra den informasjonen jeg har funnet.

Det varierer litt hvem spørsmålene er rettet til i ulike versjoner av teksten. I den versjonen jeg fikk tilsendt er spørsmålene rettet til Faktisk.no (som om det var én person), så jeg mistenker at opphavet er noe helt annet, men at ulike mennesker som deler spørsmålene bare erstatter mottaker med det som passer dem.

Spørsmålene er også ganske nye da de omtaler pandemien som å ha vart i over 6 måneder, og jeg helst finner dem postet fra slutten av oktober, så det er ikke noe unnskyldning for spørsmålsstiller at informasjonen som etterspørres ikke var kjent da spørsmålene ble skrevet.

Det starter slik:

Jeg har noen spørsmål til FAKTISK…Kan du forklare meg dette?

OK, jeg er ikke faktisk.no (jeg har tross alt gjort denne faktasjekkingsjobben i 15 år helt gratis), men la meg se litt på spørsmålene og om det finnes gode svar.

Forklar hvordan Japan med 126.5 millioner innbyggere har kun ca 1700 døde. uten lock down.

Godt spørsmål, og mange har forsøkt å finne svaret på det.

Det er likevel ikke helt riktig at det ikke har vært noe lockdown i Japan. Landet erklærte tidlig i april unntakstilstand, men oppfordring om å bli hjemme var frivillig. Ikke-essensielle bedrifter ble også bedt om å stenge, men det var ingen straff for å ikke følge dette påbudet. Så sammenlignet med mye av Europa var Japans «lockdown» lite strikt, og likevel har de klart seg bra så langt.

Mulige forklaringer som er foreslått er alt fra at asiatere kan ha vært utsatt for et lignende virus tidligere, noe som kan ha gitt dem en grad av immunitet mot det nye koronaviruset som vi i den vestlige verden ikke har og derfor rammes hardere. Det kan skyldes sosiale og kulturelle normer i Japan som påvirker hvordan de omgås hverandre.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2020 10 13 kl 03 12 34

Jeg kom i går over en tekst skrevet av Camara Lundestad Joof i Dagbladet: Som barn ble jeg ikke vaksinert. Det er en god tekst som du burde lese, og nå som en vaksine mot SARS-CoV-2 forhåpentligvis ikke er så alt for mange måneder unna, er en diskusjon om obligatorisk vaksinering spesielt viktig.

Dette er del 3 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 1: Noen tanker sett i lys av svineinfluensavaksinen
Les del 2: Kan vi stole på en koronavaksine?

I teksten får vi høre om hvordan det var for Joof å oppdage i 6. klasse at hun ikke hadde fått sine barnevaksiner som de aller fleste barn heldigvis får. Hennes mor er åpenbart ikke noen fan av vaksiner, og først i en alder av 28 år fikk hun endelig sine barnevaksiner.

La meg starte med å kommentere deler av teksten hennes, før jeg går over i en mer generell drøfting av spørsmålet om obligatorisk vaksinering.

Svineinfluensa og narkolepsi

Hun skriver:

Moren min er vaksineskeptiker. Såkalt anti-vaxxer. Det er vanskelig å skrive om, for moren min og jeg er nære, men akkurat dette, dette kan vi ikke enes om, hun og jeg. Etter at bivirkningene fra svineinfluensavaksinen Pandemrix ble kartlagt i en studie i 2017 ble det enda vanskeligere. Det er forståelig at folk blir redde.

Ja, det er lett å forstå at bivirkningen fra vaksinen mot svineinfluensa kan gjøre folk skeptiske til vaksiner. Samtidig er dette en frykt som statistisk sett ikke holder vann, men ettersom mennesker sjelden baserer sin frykt på fullstendig rasjonelle vurderinger, er det vanskelig å komme utenom en slik konsekvens av erfaringene fra 2009.

Men jeg skal ikke gjenta meg selv da jeg drøftet nettopp dette spørsmålet i del 1 av denne bloggserien.

Antivaksere og latterliggjøring

Videre kan vi lese:

Anti-vaksere blir ofte latterliggjort eller framstilt som hensynsløse idioter, og det spekuleres fort i om de er uegnede foreldre. Jeg har ingen tvil om at min mors overbevisninger kommer fra et ønske om å beskytte barna sine. Beskytte meg. Jeg har alltid vært dypt elsket. Bare ikke vaksinert.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Det jobbes nå på spreng for å utvikle en effektiv og trygg vaksine mot SARS-CoV-2, og en del legemiddelselskaper er nå i gang med fase-3-studier på sine vaksiner. Men hvordan lages disse vaksinene, og hvordan virker de? Og kan vi føle oss trygge på at vaksinene vil være frie for alvorlige bivirkninger og beskytte oss mot covid-19?

Dette er del 2 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 1: Noen tanker sett i lys av svineinfluensavaksinen
Les del 3: Bør vi ha obligatorisk vaksinering?

Placebodefekten squareNye legemidler testes grundig. I min bok «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som det virker» har jeg et kapittel om utprøving av legemidler og kliniske studier, hvor jeg skriver:

Det første trinnet i en klinisk studie kalles fase 0. Her gir man en lav dose av medikamentet til 10−15 personer for å se hvordan det oppfører seg i menneskekroppen. Basert på disse dataene kan man gå til fase 1, hvor medikamentet gis i en terapeutisk dose til 20−80 mennesker. Her forsøker man å finne ut hvilken dose som har terapeutisk effekt, og hvilke bivirkninger som oppstår i ulike doseringer.

Etter at man i fase 1 har fått en forståelse av hvilke doser som kan brukes trygt og effektivt, kommer en enda større utprøving på 100−300 mennesker. Dette kaller vi fase 2, og det er svært ofte her medikamenter feiler. Dette er den første fasen hvor man virkelig tester om medikamentet har den medisinske effekten vi ønsker, uten at det er for store bivirkninger. Hvis fase 2 viser seg å være positiv, så kommer den endelige testfasen, fase 3.

Det er kliniske studier i fase 3 som virkelig dokumenterer at et medikament virker som ønsket. Her tester man den gjerne på ti ganger så mange mennesker, ofte fra 1000 til 3000 personer, for å samle enda mer data om hvordan effekten er sammenlignet med eksisterende legemidler, og eventuelle bivirkninger som er så sjeldne at man bare ser dem når medikamentet testes på mange.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Vi er midt oppe i en pandemi. Denne gangen er det viruset SARS-CoV-2 som herjer, og som kan gi sykdommen covid-19 hos de som blir smittet. Men det er bare 11 år siden sist vi opplevde en pandemi, og erfaringene fra å vaksinere mot svineinfluensa kan naturlig nok gjøre enkelte skeptiske til å si ja til en ny pandemivaksine. Det er forståelig, men er det likevel rasjonelt?

Dette er del 1 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 2: Kan vi stole på en koronavaksine?
Les del 3: Bør vi ha obligatorisk vaksinering?

612px H1N1 influenza virusDa svineinfluensapandemien dukket opp tidlig i 2009 ble arbeidet med å utvikle en influensavaksine for å bekjempe viruset raskt iverksatt. Dette burde i utgangspunktet være ganske uproblematisk da vi har mange tiår med erfaring som viser at sesonginfluensavaksinen er særdeles trygg, selv om dens effektivitet i snitt bare ligger på et sted rundt 60 prosent.

* Les også: Virker influensavaksinen? (Saksynt)

Årsaken til dette er ikke at vaksinen i seg selv er «mislykket», men at den må tilpasses hvert år for å målrettes mot de varianter av influensavirus man antar vil være rådende kommende sesong på vår del av kloden.

Vaksinen beskytter mot flere ulike varianter av influensa hvert år, men akkurat hvilke varianter som vil være relevante kommende sesong er en slags «gjetning» basert på faglig kvalifiserte antakelser. Ofte treffer man ganske godt, og effekten kan ligge på over 90 prosent, mens andre ganger bommer man grovt, og effektiviteten synker til kanskje ned mot 30 prosent, litt avhengig av aldersgruppe.

Men selv når man bommer på hvilket influensavirus som vil være mest aktivt, vil de andre antigenene mot mindre dominerende virus fortsatt være relevante, så vaksinen er aldri totalt ineffektiv.

Og selv når vaksinen «bommer» et år, peker enkelte data i retning av at hvis man da får influensa, så opplever man noe mildere symptomer, kanskje på grunn av det som kalles kryssimmunitet. Dette betyr at immunitet mot et annet influensavirus enn det man er smittet av gjør immunforsvaret bedre i stand til å delvis bekjempe det aktuelle viruset.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Mennesker er lette å lure, og vi blir lurt hver eneste dag. Årsakene til dette er mange: Vi mangler god forståelse av hvordan statistikk kan misbrukes til å lure oss. Vår hjerne tar snarveier for å fatte raske beslutninger – som ofte er upresise eller direkte feil. Media vinkler nyheter for å selge ved å krisemaksimere og skape unødvendig frykt. Sosiale medier inneholder fryktelig mye feilinformasjon basert på dårlige kilder – som vi alt for ofte ukritisk deler videre. Vi tror ofte mer på det vi ønsker skal være sant, enn det som er i konflikt med vårt eksisterende verdensbilde. Enkeltstudier innen vitenskapelig forskning er upålitelige. Folk som presenteres som eksperter på et felt er ofte ikke det. Og mye, mye mer…

De siste årene har jeg holdt over 130 foredrag for alt fra ungdomsskoleelever til pensjonister, leger og psykologer, medisinstudenter og tannleger, filosofi-nerder og bibilotekarer, film-entusiaster og offentlige ansatte, IT-bedrifter og kvinneforeninger, forskere og studenter av alle slag, nordiske helsemyndigheter og idrettsmedisinske spesialister, og mange flere.

Jeg har reist rundt i hele landet, og til og med holdt foredrag i ulike europeiske land. Men etter at pandemien slo inn over landet for fullt har det vært vanskelig å holde foredrag, og tidligere bookede foredrag er blitt avlyst. I tillegg er det vanskelig å besøke enhver krik og krok i dette landet, så for å bøte på det ønsker jeg nå å kjøre et foredrag direkte på internett.

IMG 2140

Foredraget kjøres altså som livestream søndag 2. august kl 17:00 og vil vare i rundt en time.

I foredraget viser jeg høyaktuelle eksempler på hvordan statistikk misbrukes, hvordan media i blant prioriterer sensasjonisme fremfor nøktern sannhet, hvorfor eksperter ofte ikke er det, hvordan sosiale medier lurer oss, hvorfor man skal være forsiktig med å tro på all forskning, og ikke minst hvordan vår hjerne er «designet» for å lure oss.

Ønsker du å se foredraget kan du støtte meg på Patreon. Besøk patreon.com/tjomlid og bli medlem. Du kan velge mellom følgende medlemsnivåer:

IMG 1890

IMG 1891

IMG 1892

Les resten av denne bloggposten »

Foredrag Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

I 2001 besøkte jeg Kenya på en kort ferie. Det var mitt første besøk til landet siden jeg bodde der i perioden 1984-1986. Vi badet i Det indiske hav, kjørte på safari i Tsavo vest, og opplevde utrolig mye som jeg skulle ønske jeg kunne ha tatt fine bilder av. Jeg hadde med meg et lite digitalt kompaktkamera, men det var tidlige tider innen digitalfoto, og bildene er i dag lite å skryte av. Ikke var det mulig å ta bilder av dyr eller fugler på litt avstand heller…

Da jeg kom hjem til Norge igjen bestilte jeg meg et Canon digitalkamera. Jeg tror kamerahuset kostet rundt 18.000 kroner, og jeg fant noen brukte objektiver på nettet som jeg kjøpte. Kvaliteten var dårligere enn de billigste mobilkameraene i dag, og interessen holdt bare noen måneder før jeg mistet gnisten. Å håndtere et speilreflekskamera ble for komplisert og slitsomt.

Skjermbilde 2020 07 16 01 26 51

Først på tampen av 2018 kom basillen krypende tilbare og bet meg på nytt, og jeg løp ned til Scandinavian Photo og kjøpte meg et Sony A7iii. I de ca 18 månedene som er gått har jeg sett hundrevis av timer med YouTube-videoer om foto, og brukt alt for mye penger på objektiver og kamerautstyr. Men interessen har ikke blitt mindre – tvert imot.

Jeg er hekta. Det er dyrt, og det er vanskelig, men jeg elsker å ta bilder!

Etter at jeg kjøpte meg mitt Sony-kamera har jeg vært så heldig å få reise en del. Island. Japan. Latvia. Rundt omkring i Norge. Og sekken med kamerautstyr er alltid med. Jeg har også hatt gleden av å få noen til å stå modell for meg ved noen anledninger, og til og med vært assisterende fotograf i et bryllup. Det gjør at jeg nå har en del bilder som jeg har lyst å vise frem.

Ta gjerne en kikk på min nye fotoside – foto.tjomlid.com – hvor du kan se et utvalg av bildene mine.

Kunstgalleri

Les resten av denne bloggposten »

Fotografi Kunst Personlig

Følgende tekst er hentet fra første manusutkast til min bok «Håndbok i krisemaksimering» (Spartacus forlag, 2016). Det meste av denne teksten ble kuttet da det ble for lite relevant for norske forhold og bokens øvrige kontekst, men i disse dager føles det passende å publisere hele den uredigerte teksten for å kanskje kunne belyse situasjonen i USA noe bedre.


Den amerikanske rasismen

Handbok i krisemaksimeringJeg har debattert innvandring, islam, terror og risikoopplevelse grundig og lenge i sosiale medier og i bloggen min. I den debatten har jeg blant annet hevdet at media burde slutte å oppgi landbakgrunn eller etnisitet til gjerningsperson eller mistenkte i kriminalsaker. Det tjener ingen hensikt annet enn å skape fremmedfrykt.

Ikke alle kjøper det argumentet. De hevder at folk flest skjønner at ikke alle innvandrere er kriminelle selv om media gir oss informasjon om etnisk opprinnelse. Det høres vel og bra ut, men som vi allerede har sett har forskning på risikoopplevelse vist at vi sjelden er så rasjonelle av oss. Hadde mine motdebattanter hatt rett, ville ingen av oss egentlig vært redde for å fly. Og vi ville sett på terror som en liten parantes i historien. Det gjør vi ikke, fordi vårt fryktsenter opererer på et mye mer primitivt nivå.

Media former vårt syn på minoriteter. Dette forstår vi ut fra tilsvarende fenomener som flyskrekk og terrorfrykt, men vi kan også se til andre land og historie for å bekrefte at dette er en reell utfordring som også norske medier burde ta konsekvensene av. USA er et godt eksempel på hvor galt det kan gå når media ikke er nyanserte og korrekte nok.

Selv om rasediskriminering i form av segregering og ideer om genetiske ulikheter i USA har blitt betydelig redusert de siste 70 år, har det i stor grad blitt erstattet av en «mykere rasisme». Så sent som på nittitallet uttrykte en majoritet av hvite at svarte var mindre intelligente, latere, mer tilbøyelige til vold og mer tilbøyelige til å ville leve på trygd enn hvite. Ja, til og med i 2008 fant en studie at hele 40 prosent av hvite så på seg selv som mer hardtarbeidende enn svarte, og en fjerdedel mente at hvite var mer intelligente enn svarte.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Folkets Strålevern hadde nylig en helsides annonse på trykk i Dagsavisen, Stavanger Aftenblad, Rogalands avis og Klassekampen. Det førte til en del kritikk, men ansvarlig redaktør i Medier24 tok avgjørelsen om å trykke annonsen i forsvar, og i dag kom også sjefredaktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm, på banen med sin forsvarstale.

Waatlands argumentasjon for hvorfor det var riktig å trykke annonsen kan du lese i artikkelen «Det er lov å være så klin kokos man bare vil. Og ingenting hindrer deg i å rope det ut til alle.», og oppsummeres greit i ingressen:

«Ytringsfriheten gjelder også på reklameplass. Heldigvis», skriver Erik Waatland.

Her viser han blant annet til at komiker Dag Sørås reagerte på annonsen i Klassekampen ved å dele den på Facebook og skrive:

Skjermbilde 2020 05 18 22 48 24

Dette førte til at Sørås og jeg endte opp med en liten prat om dette i podcasten vår Dialogisk, episode 128.

Jeg la deretter også ut en liten video på min YouTube-kanal, Tvilsomt med Tjomlid, hvor jeg la frem mine betraktninger rundt dette. Se gjerne den før du leser videre:

Etter å ha laget videoen, tenkte jeg ikke mye mer på saken, men i dag kom altså Lysholm med et debattinnlegg i egen avis: Ytringsfrihetens omkostninger.

Misbruk av ytringsrett-forsvaret

Waatland tagget meg på Facebook et par ulike steder og sa at denne teksten i praksis også var hans svar til min video, men heller enn å starte en diskusjon i ulike tråder hvor svarene må gjentas og det bare blir rot, tenkte jeg å skrive et lite svar her i bloggen.

For jeg er ikke særlig imponert over forsvaret og argumentasjon til sjefsredaktør Lysholm. Allerede i ingressen snubler han på samme måte som jeg mener Waatland gjorde i sin tekst. Lysholm skriver:

Kostnaden for at nettopp du skal kunne ytre deg fritt, er at også dem du anser for å være idioter skal ha den samme retten.

Og, som jeg sier i videoen min: Dette er vi helt enige om!

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Samfunn og verden Vitenskap

Det blir lite blogging for tiden, men til gjengjeld jobber jeg med å produsere videoer med skeptisk innhold til min YouTube-kanal, Tvilsomt med Tjomlid. Det er tidkrevende og kostbart arbeid, men store investeringer i teknisk utstyr, og mange timer med forarbeid, filming og redigering.

Hvis du ønsker å støtte dette arbeidet kan du nå bli en Patreon! Jeg har tre ulike medlemsnivåer, og for hvert nivå får du ulike fordeler:

IMG 1890

IMG 1891

IMG 1892

Alle medlemmer får allerede nå tilgang til videoopptak av et foredrag om dommedag og konspirasjonsteorier som jeg holdt i 2012. Det vil med tiden postes mer slikt ekslusivt innhold, og som Patreon vil du også få tilgang til å forhåndskjøpe ulike produkter jeg tilbyr i fremtiden.

Om kort tid vil jeg også gjennomføre en høytlesning av boken min «Placebodefekten» ekslusivt for Patreon-medlemmer, og høytlesning av «Håndbok i krisemaksimering» er allerede tilgjengelig som 6 episoder for alle medlemmer.

Er du minst Blodfan får du også tilgang til å delta i livestreams på YouTube hvor jeg ranter, svarer på spørsmål og vi koser oss sammen. Første livestream går av stabelen 9. mai kl 20:00!

Blir du VIP-medlem får du som du ser også tilsendt en av mine bøker gratis, signert og med personlig hilsen. I tillegg vil du få en shout-out i kommende videoer for at jeg kan vise min takknemlighet.

Become a Patron!

Jeg håper du vil stille innom patreon.com/tjomlid og bli medlem. Det vil bety utrolig mye for det arbeidet jeg gjør!

Takk!

Diverse Personlig

Etter mange år med blogging, har jeg, som mange følgere nok har merket, gått litt lei, og følte for å utforske litt andre arenaer for å spre kritisk tenkning. Derfor startet jeg på tampen av 2018 en egen YouTube-kanal som heter «Tvilsomt med Tjomlid».

Etter å ha kjøpt inn en del produksjonsutstyr som kamera, objektiver, lys og annet stæsj, samt lært meg Final Cut Pro X til redigering, har jeg så smått begynt å legge ut litt videoer.

Mitt første store prosjekt er en serie på 11 episoder hvor jeg retter et kritisk blikk på Snåsamannen. De som har fulgt bloggen min lenge vet at jeg har skrevet kritisk om Snåsamannen i mange, mange år, men det er spennende å kunne forsøke å presentere noe av argumentene på en litt mer tilgjengelig og kompakt måte.

Det er ti episoder som tar for seg ti myter eller vanlige påstander om Snåsamannen, samt en bonusepisode hvor jeg kommer med et lite hjertesukk om pressens behandling av Gjerstad, samt noen tips til hvordan de kunne dekket fenomenet Snåsamannen på en mer kritisk og samfunnsnyttig måte.

Så langt er de tre første episodene ute, og planen er å slippe de resterende episodene med noen få dagers mellomrom.

Vil du få med deg når nye episoder slippes, bør du abonnere på YouTube-kanalen, og gjerne også trykke på varslingsikonet så du får varslinger når det skjer noe nytt. Jo flere som abonnerer, dess mer spredning og prioritet får jeg på YouTube, og kan på den måten nå ut til flere mennesker som kanskje trenger litt kritisk tenkning i livet sitt. Halleluja!

Alternativ medisin Paranormalt Religion/overtro Skepsis

Jeg har laget en liten presentasjonsvideo for ting jeg driver med, både foredrag, blogg, debatter, bokskriving og podcast. Ta gjerne en kikk:

Les mer om mine foredrag og Dialogisk-liveinnspillinger her.

IMG 0826

For å gjøre bestilling av signerte bøker enklere, har jeg også laget en bestillingsside. Ønsker du å bestille noen av bøkene mine til deg selv eller som gave, kan du gå hit for å bestille, så sender jeg deg i posten!

Sjekk også ut den nye YouTube-kanalen jeg har laget med Tone Sabro. Den heter «Greit nok for en fisk», og her vil vi legge ut videoer med både tull og alvor. Abonner gjerne for å få med deg videoer etterhvert som de slippes!

Første video er et kurs i kiwi-spising:

Foredrag Humor Media Podcast

Skjermbilde 2018 10 02 23 24 10

NRK kan i kveld melde at honning i følge britiske helsemyndigheter har en medisinsk effekt som demper hoste.

Det er det anerkjente National Institute for health and care excellence (NICE) i England som nå anbefaler honning. Og NICE er ikke hvem som helst. Deres vitenskapelige konklusjoner blir lyttet til internasjonalt, også av norske helsemyndigheter.

Helsedirektoratet har likevel valgt å avvente å endre sine retningslinjer for behandling av akutt hoste til det foreligger mer forskning. Og det virker fornuftig, for la oss se litt på hva NICE og forskningen egentlig sier.

Forskningen

Studiene som ligger til grunn for NICE sine nye anbefalinger er tre kontrollerte studier (RCTer) oppsummert i en systematisk litteraturgjennomgang og metaanalyse. Deltakerne i studiene omfattet 568 barn i alderen 1 til 18 år med akutt hoste forårsaket av infeksjon i øvre luftveier.

Barna fikk én dose med honning. I den ene studien var dosen på 10 gram, mens i de to andre var det ingen informasjon om dose. I to av studiene ble det rapportert at honningen ble gitt før leggetid, mens tidspunkt ikke kom frem i den siste studien. Det ble brukt ulike typer honning i de ulike studiene.

To av studiene ble gjort med honning sammenlignet med ingen behandling. I den ene RCTen fikk alle deltakerne (barna) beskjed om å benytte seg av støttebehandling etter behov. Dette kunne være nesedråper, vanndamp, å rense nesen/snyte seg, og paracetamol om nødvendig.

Her er det viktig å skyte inn at studier gjort med en behandlingsmetode sammenlignet med ingen behandling, i praksis bare demonstrerer en eventuell effekt som like gjerne kan være placeboeffekt. Slike studier forteller oss fryktelig lite og er egentlig meningsløse. Men la oss likevel se på resultatet av de to første RCTene:

Les resten av denne bloggposten »

  • Honning ga en statistisk signifikant reduksjon i hyppigheten av hosten.
  • Alvorlighetsgraden av hostingen hadde også en statistisk signifikant reduksjon.
  • Det var ingen forskjell i graden av den udefinerte klassifiseringen «brysom hoste» mellom gruppen som fikk honning og gruppen som ikke fikk noen behandling.
  • Søvnkvaliteten viste også en statistisk signifikant bedring hos både barna selv og foreldrene deres.

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Etter å ha sett NRK Folkeopplysningens episode om kjernekraft fikk jeg lyst til å dele et utdrag fra min siste bok, «Håndbok i krisemaksimering» (Spartacus forlag, 2016). Her peker jeg på mye av de samme poengene som Folkeopplysningen gjorde, og synes det er så pass viktig og interessant at det er verdt å gjenta.

Utdrag fra bokens kapittel om «Risiko» som innledes med drøfting av selvkjørende biler, før det fortsetter med dette:


Det er flere årsaker til at mennesker har en «irrasjonell» risikoopplevelse. Én viktig faktor i hvordan vi opplever risiko handler om grad av egenkontroll. På starten av 60-tallet oppstod nye utfordringer knyttet til forurensing og energiproduksjon. Samfunnet trengte bedre og renere metoder for å skaffe energi, og en av de rene alternativene var atomkraft. Men folk fryktet denne teknologien. Selv om vitenskapsmenn forsøkte å forklare folk at atomkraft var mye tryggere enn alternativer som for eksempel kullkraft, var folk svært skeptiske. I 1969 publiserte ingeniøren Chauncey Starr en artikkel med tittelen «Social benefit versus technological risk» hvor han forsøkte å analysere hva som påvirket folks risikoopplevelse. Hans kanskje viktigste funn var at vi opplever risiko som mer akseptabel hvis vi føler vi har kontroll over utfallet selv. Starr hevdet at folk lett aksepterte risiko fra eksempelvis bilkjøring, hvor de følte de hadde kontrollen selv, men i mye mindre grad ville akseptere risikoen fra et atomkraftverk, hvor de følte at de ikke kunne påvirke sikkerheten, selv om førstnevnte risiko var tusen ganger større. Overført til mitt innledende eksempel, ville nok Starr funnet at folk stolte mer på en bil de kjørte selv, men med høyere risiko, enn en førerløs bil som beviselig var tryggere, men hvor de selv ikke kunne føle samme grad av kontroll.

Mye av den tidlige forskningen på frykt og risiko la likevel til grunn at så lenge folk hadde korrekt informasjon, ville de kunne foreta veloverveide vurderinger av risiko. Hvis man bare ga folk vitenskapelige fakta og korrekt statistikk, ville folk forstå og forholde seg rasjonelt til risiko. En mengde forskning har i senere tid vist at dette er feil. Vi er ikke så rasjonelle vesener.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap